Onsdag 31 juli: Vi kjørte fra Ulefoss til Notodden, vi hadde booket plass på Nesøya bobilcamp fra torsdag til søndag, men vi ble litt redde for at mange kom til å dra dit tidligere i uka, slik at vi kunne risikere å ikke få plass sammen med Jan-Asle og Anne Berit om vi ventet til da.
Hallgeir ringte derfor til en av de som er ansvarlige for Blues campen og fikk beskjed om at det var bare å komme, vi kunne betale for en ekstra natt ved ankomst.
Som sagt så gjort, og det var vi glade for, vi var der akkurat klokka 12.00 og da var det allerede mange biler der, og i løpet av dagen var det kun noen få plasser igjen.
Under bluesen koster det 850,- NOK, 650,- for bobilen og 100,- pr. person. Til vanlig er prisen 215,- NOK med strøm.
De hadde lagt opp mange ekstra strøm uttak så det var ingen problem, fungerte fint gjennom hele helga.
De setter også opp både festival do og dusjer og der er vannposter.
Vi fikk fine, store plasser og var kjappe på å rigge til campen, været var fortsatt upåklagelig men det var litt vind så vi valgte å sette opp leveggen, noe som fungerte utmerket.
Det ble veldig varmt etterhvert og Hallgeir og jeg tok oss en liten tur bort på badestranden som ligger like ved campen, han syntes det var for kaldt i vannet men jeg fikk meg to forfriskende dukkerter, jeg skal innrømme at det var i kaldeste laget men det gjorde veldig godt etterpå.,
Etter badet gikk vi bort til Bok og Blues huset for å få festival båndene våre, dette er kultur huset i Notodden og veldig flott.
Vi gikk oss også en tur opp i byen for å se, der var det stille før stormen, det er jo på torsdag det starter for alvor og det jobbes på for å få alt klart.
Om kvelden gikk vi bort på Bok og Blues huset for å høre på Ghalia Volt, hun er er belgisk født bluesvokalist, multiinstrumentalist og låtskriver som har vært i de amerikanske sørstatene for å lære bluesen fra innsiden. Hun har et one woman orkester som hun sa ble tvunget frem under Corona epidemien.
Hun var veldig flink, men har en spesiell stil som nok ikke passer for alle, jeg syntes det var tøft.
Vi valgte å avslutte kvelden etter konserten, for det er mange dager med festival og veldig mye å få med seg, så det var greit å ikke gå alt for hardt ut allerede første kvelden.
Torsdag 1 august: Om formiddagen var vi en tur på Bellmans og der var det stinn brakke, vi var så heldige at noen venner av oss hadde holdt av plass slik at vi fikk sitte.
Det var konsert med flere fengselsband, de vi hørte var veldig flinke og det svingte skikkelig.
Under festivalen er det satt opp mange forskjellige matvogner i gatene med mye forskjellig mat å velge mellom, så vi spiste oss nedover gata på vei tilbake til campen, det ble dagens lunsj.
Senere på kvelden ble det middag også, da spiste vi elgbab som var veldig godt.
Men, det endte med at han kjøpte en annen hatt som vi fant ut at Anne Berit kledde så godt at hun måtte få den.
Etter noen deilige timer i sola på campen var det tid for kveldens konserter i Hovigs Hangar, og først ut var Vanessa Collier, hun har vunnet tre Blues Music Awards som «Horn Player of the Year» ( 2019 og 2020 ) og «Contemporary Female Blues Artist of the Year ( 2022 ) Og er også Blues Blast Award Winner som «Horn Player of the Year» både i 2022 og 2023.
Hun har vært nominert til Blues Music Awards 8 ganger siden 2017.
Hun hadde med seg stort band og blåserekke, og var utrolig dyktig.
Etter henne var det The Fabulous Thunderbirds, de er et amerikansk bluesband som ble dannet i 1974, men sangeren Kim Wilson er det eneste faste medlemmet gjennom hele bandets historie.
Kvelden ble avsluttet med Dance With a Stranger, som er ei. norsk pop/rockegruppe fra Kristiansund. Bandet ble stiftet i Bergen i 1984 og de har 40 års jubileum i år og de er fortsatt veldig bra. Frode Alnes er en mester i å få med seg publikum og det ble veldig bra stemning.
Dessverre så var Hallgeir helt ferdig i ryggen, så vi gikk etter halve konserten, men det vi fikk med oss var kjempe bra. Jan-Asle og Anne Berit fikk med seg hele og var veldig fornøyde.
Fredag 2 august: Om formiddagen ble vi underholdt av en gruppe på campingen, de var faktisk ganske flinke og dro en del publikum etterhvert.
Hallgeir, Jan-Asle og jeg valgte å på på en konsert med American Ladies In the house i Hovigs Hangar klokka 17.00.
De består av tre sterke kvinnelige bluesartister, Annika Chambers, Terrie Odabi og Lady A, og de har med seg den prisvinnende kanadiske gitaristen Paul Deslauriers og et fantastisk band.
Det var en knall bra konsert med noen helt rå damer, for noen stemmer!
Fredagskvelden var festivalens Rocke kveld, og da stod Deep Purpe og Europe på programmet, det var nok noe av det vi gledet oss aller mest til og forventingene var høye.
At det var mange som gledet seg til Deep Purple var det ingen tvil om, det var ekstremt mye folk og en voldsom trengsel, de slapp inn alt for mange det var rett og slett uforsvarlig.
Men på tross av det så fikk vi en flott musikk opplevelse, Deep Purple holder koken. De er en britisk hardrock gruppe og ble dannet i 1968. De har i hovedsak vært aktive siden starten bortsett fra et opphold fra 1976 til 1984, de har operert med flere forskjellige besetninger og har siden 2022 bestått av Ian Gillian, Roger Glover, Ian Paice, Simon McBride og Don Airey.
Kvelden ble avsluttet med Europe som i allefall for min del også ble høydepunktet. Snakk om Flash back tilbake til ungdomstiden!
Europe er et svensk hardrock band og var mest populære på 1980 tallet, de består i dag av Joey Tempest, John Norum, John Levèn, Mic Mickaeli og Ian Haugland.
De leverte et forrykende show, og vokalisten Joey Tempest har en imponerende energi, han har også stemmen i behold og når de avsluttet med «Its the final countdown» var det rett før taket lettet. For en opplevelse!
Lørdag 3 august: Vi kjente at festival livet begynte å ta på, og var en smule utladet etter kvelden i går, så vi hadde en rolig formiddag men Hallgeir og jeg ville ha med oss konserten med Odd Renè Andersen klokka 15.00 og det angret vi ikke på.
Han blir omtalt som Norges beste rock-og soulsanger og har en helt egen evne til å kommunisere med publikum.
For en artist, for en formidler og for en stemme!
Hallgeir, Anne Berit og jeg var en liten tur på konsert i Notodden kirke med Earl Thomas, det ble dessverre en skuffelse for lyden var veldig dårlig, så vi gikk etter to sanger.
Hallgeir og jeg fikk heldigvis mulighet til å høre han igjen under gratis konserten på søndag og da fikk vi et helt annet inntrykk og en mye bedre opplevelse.
Kvelden ble for vår del avsluttet med konserten med Rag´n´Bone Man. Han heter Rory Charles Graham og er en engelsk sanger som er kjent for sin dype barytonstemme.
Det var like mye folk som på Deep Purple, men denne gangen var vi lure og stilte oss ved den ene baren, da fikk vi litt plass rundt oss og slapp å stå midt inne i det verste folkehavet.
Dette var også en veldig bra konsert, han har en fantastisk stemme og vi var glade for at vi fikk med oss den konserten også.
På vei ned igjen til campen etter konserten kjøpte både Jan-Asle og Hallgeir seg hatter, noe de var godt fornøyde med.
Søndag 4 august: Oppbruddets time for de aller fleste etter en fantastisk festival med noen virkelig musikalske høydepunkt, og med et vær vi bare kunne drømme om, sol og temperaturer godt oppe på tjue tallet, kunne ikke bedt om bedre. Dette her kommer vi til å leve lenge på,.
Anne Berit og Jan Asle måtte hjem, for de skulle på jobb på mandag men vi hadde heldigvis 2 uker til med ferie og skulle videre til Sverige på mandag. Men vi valgte å bli på Notodden på søndag og fikk en rolig og fin kveld der, det var godt å slappe av etter festivalen.
Om formiddagen var vi på den gratis solidaritetskonserten «Somliga går med trasiga skor» som hvert år avslutter Notodden Blues Festival.
I år var det en hyllestkonsert til musikeren og musikklæreren Morten Omlid som døde brått i November i fjor.
Han har betydd mye for blues miljøet og for Notodden Blues Festival og det var mange musikere som ville være med på å hylle han, flere av dem var nære venner av ham.
Det ble en rørende konsert med mye flott musikk.
