Tirsdag 27 juli dro vi fra Florø til Fedje. Fedje blir kalt for «Landsbyen i havet.» og er en liten øykommune på ytterste vestkyst av Hordaland. Det bor kun 600 mennesker på øya.
Vi synest Fedje ser ut som en spennende plass og gleder oss til å utforske denne plassen.
Det var fortsatt ganske fint vær når vi dro fra Florø så vi startet turen på flybridge, men siden det var meldt regn og vi så at det kom noen mørke skyer valgte vi å trekke inn. Det var veldig stille og fint på havet i dag også og vi fikk en flott tur.
Båten kom greit opp i plan første del av turen men etter å ha kjørt sakte et stykke skulle vi igjen øke farten og da var det helt umulig å få båten opp i plan. Det virker som problemet kommer når motorene blir varme, det var en nedtur og vi brukte ganske mye lenger tid på turen enn det vi hadde planlagt.
Det var fullt i flytebryggene på gjestehavna så vi måtte fortøye ved kai. Det gikk fint og det kom en hyggelig kar å hjalp oss.
Det koster 250 kroner døgnet med strøm for båter opp til 49 fot og 350 kroner for båter over 49 fot.
Det er tilgang til dusj,wc, vaskemaskin, tørketrommel og wifi mot ekstra betaling.
Vi måtte en tur på butikken, den ligger på den andre siden av vågen og det tar ca 15 minutt å gå dit. Men de har en selvbetjent kabelferge som man tar rett over sundet, da er du på butikken i løpet av noen minutter, helt genialt.
Det begynte å regne litt nå i kveld og etter å ha laget oss middag har vi bare slappet av i båten, vi gleder oss til morgendagen å få sett mer av denne idylliske plassen.
Lørdag 24 juli våknet vi til tåke på Sandsøya. Vi hadde uansett bestemt oss for å komme oss rundt Stad siden det var meldt lite vind og lite bølger.
Turen rundt Stad var helt problemfri, dette er et fryktet havstykke så det er alltid spennende å skulle krysse der, så vi var veldig glade for at været var så bra.
Det var tåke helt til vi kom til Måløy, da fikk vi sol og kjempe fint vær omtrent til vi kom til Kalvåg, da ble det desverre tåke igjen resten av veien til Florø. Men vi fikk noen timer med sol og det var herlig.
Vi hadde opprinnelig tenkt oss til Hardbakke på lørdag men underveis fikk vi problemer. Det har vært stadig verre og verre å få båten opp i plan, men nå fikk vi den ikke opp i plan i det hele tatt og valgte derfor å dra til Florø for å undersøke problemet. Hallgeir valgte å utsette skruingen til søndag slik at motoren skulle bli kald.
Det var veldig mye båter i Florø men vi var heldige og fikk en fin plass ved siden av en hjelpsom og hyggelig kar fra Østlandet, det er alltid hyggelig å møte mennesker som er velvillige og hjelper til med fortøyningene.
Vi var slitne etter en lang dag på sjøen og også litt bekymret over å ikke få båten opp i plan, så vi valgte å ta oss en tur på land for å spise middag. Jeg bestilte bord på Resturant Bryggekanten og der spiste vi buffet. Det var mye god mat men vi var litt skuffet over at det var slutt på krabben, vi fikk ei klo hver og den ga mersmak for den var veldig god.
Vi ble utrolig mette så vi gikk rett ombord igjen og tok en relativt tidlig kveld.
Søndag 25 juli våknet vi til et aldeles strålende vær og jeg bestemte meg for å gå en tur med Basse mens Hallgeir stakkars måtte skru motor i varmen.
Jeg bestemte meg for å gå en tur over Lille og Storeåsen, det var en fin rundtur. Jeg gikk opp til kirken fra havna, det er bare noen minutter å gå dit opp. Da kom jeg inn på en fin tursti og rett opp på Lilleåsen, det var en ganske bratt motbakke opp dit. Fikk fin utsikt der oppe fra over byen og kom ned igjen på en fin turvei som førte opp til Storeåsen, der var det grusvei og jeg kom etterhvert ned igjen på hovedveien og tilbake til Florø sentrum.
Mellom Lille og Storeåsen er det er vann der det var mye ender, disse hadde Basse veldig lyst å hilse på. De var ikke like interessert i å hilse på han.
Når jeg kom tilbake fra turen slappet jeg av på flybridge med en god bok. Hallgeir var varm og svett etter å ha skrudd på motoren, han fant noen potensielle lekasjer men hadde ikke de delene han trengte for å fikse det og avsluttet da for dagen i påvente av at Best Marine Florø skulle åpne på mandag.
Vi hadde noen reker vi måtte spise opp så da ble det lunsj på bryggekanten, det smakte fortreffelig.
Om kvelden bestemte vi oss for å gå ut til Sørstrand Folkepark. Der var det en fin liten badestrand og vi tok oss et kveldsbad klokka 19.3o, det var deilig temperatur i vannet. Det var veldig fint der ute, flott tillaget.
Når vi kom tilbake til båten var det fortsatt varmt og fint så vi satt ute å koste oss. Vi fikk nye båtnaboer etterhvert, et veldig hyggelig par fra Ålesund, så vi satt ute å pratet med dem til nærmere midnatt.
Mandag 26 juli været var fortsatt strålende, men enda varmere enn i går. Det ble etterhvert 27 grader. Basse og jeg gikk samme runden som i går og det var en varm fornøyelse.
Hallgeir tok seg en tur bort på Best Marine der han fikk kjøpt noen pakningsskiver. Han fikk også nummeret til en mekaniker men han kunne i beste fall ikke hjelpe oss før på torsdag.
Hallgeir bestemte seg da for å skifte pakningsskivene i håp om at dette kunne løse problemet og fikk etterhvert svar hos daglig leder hos Florø båt og fritid. Han avtalte med mekaniker at de kunne komme å se på det på tirsdag, Hallgeir skulle ta kontakt om morgenen.
Daglig leder hadde god peiling på vår type motor og ut i fra beskrivelse av feilen antydet han wastegate som sannsynlig feil.
Vi bestemte oss for å ta en prøvetur med båten om kvelden i håp om at det hjalp å skifte pakningsskivene. Jubelen stod i taket når vi fikk båten opp i plan flere ganger! Vi bestemte oss da for å avlyse mekaniker å utsette og skifte wastegaten til etter ferien.
Vi bestemte oss for å ta oss et bad fra kaia noe som gjorde veldig godt etter en lang og varm dag.
Vi valgte å spise på land denne kvelden også, da var vi på «To Kokker.» Vi spiste biff, den var sånn passe god men tilbehøret som var søtpotet fries var veldig godt og sausen var nydelig. Siden det ble ganske lenge å vente på maten fikk vi en gratis soft is til dessert, det var bra service.
Tirsdag 27 mai valgte vi å fortsette turen videre, mer om dette i neste innlegg.
Det koster 250 kroner døgnet med strøm i Florø Gjestehavn, det er vann på brygga. Man får kode til sevicebygget når man betaler og der har man tilgang på gratis dusj, vaskemaskin og tørketrommel. Det var rent og ordentelig der. Det er også et søppelrom med kodelås.
Litt faktaopplysninger om Florø: Florø er Norges vestligste by og administrasjonssenter i Kinn kommune. Florø fikk bystatus i 1860 og var da senter for sildefisket både på 1800-tallet og i 1950-årene. Florø ble administrasjonssenteret i den nye kommunen Flora da kommunene Florø, Eikefjord, Bru og Kinn ble slått sammen 1. januar 1964. Wikipedia
Vi likte oss godt i Florø, det er en veldig fin havn å ligge i med 150 gjesteplasser. Det er flotte turområder her og ei koselig gågate med forskjellige butikker, her er også flere resturanter og kafeer.
Så selv om det ikke var planen vår å dra til Florø på denne turen led vi absolutt ingen nød, vi hadde noen fine dager her og kommer nok tilbake ved en senere anledning.
Fredag 23 juli kastet vi loss med en gang jeg var ferdig på jobb og var klare for årets sommerferie 😎🌞
Første stopp ble på Sandsøya, vi hadde en flott tur dit i et nydelig vær. Vi satt på flybridge hele veien og det var helt herlig.
Vi kom til Sandsøya omtrent samtidig som vår niese Jenny Kristin og familien og fikk en fin plass ved siden av dem. De startet også på årets ferie og hadde planer om Bergen. Det var hyggelig å få noen timer sammen med dem om kvelden.
Tirsdag 29 juni tok vi turen til Trandal om ettermiddagen, Hallgeir er fortsatt sykemeldt og jeg tok ut 3 dager med ferie, slik at vi skulle være sikre på få en fin plass i havna. Og i tillegg planla vi å få oss en fjelltur til Trandalshatten før Trandal blues festival startet fredag ettermiddag.
På grunn av Corona ble det ikke Trandal blues i fjor, men siden det nå ble lettelse i tiltakene kunne den nok en gang bli arrangert. Denne gangen med bare norske artister og kraftig nedskalert med bare 300 biletter pr.kveld. Det er ganske stor forskjell på publikumsrekorden på 1800 personer!
Det var mye hyggelige folk på plass i havna allerede når vi kom, men flere av disse skulle dra på torsdag. Vi hadde en rolig kveld siden vi skulle på Trandalshatten dagen etter.
Trandalshatten onsdag 30 juni:
Vi har i flere år snakket om at vi må få tatt turen opp på Trandalshatten, den er 1220 m.o.h men vi bestemte oss for å få skyss oppover i dalen for å forkorte turen noe. Vi var så heldige at en hyggelig båtnabo fra Sykkylven hadde søsteren og svogeren sin boende på Trandal, så han fikk låne bilen deres å kjørte oss opp.
Stien starter i en av svingene på vei opp mot Trandalssætra. Det går flatt innover et lite stykke før stien svinger rett opp mot egga gjennom et bratt og skogkledt terreng.
Når man kommer opp på eggen blir det mindre bratt et stykke, der kommer man til et lite tjern. Det er for skittent for oss å drikke av men Basse kunne drikke der, noe som gjorde godt for han på denne varme dagen.
Etter hvert som vi nærmer oss Trandalshatten blir det brattere og brattere, til vi står under stupet av toppen. Da svinger stien til venstre og traverserer under toppen til motsatt side, hvor stien krysser i svært bratt terreng det siste stykket opp mot toppen.
Ca 15 meter fra toppen er det lagt ut 2 tau, der er det svært luftig og man må ta et stort steg for å komme seg fra det ene tauet til det andre. Man må da lene seg inn mot fjellveggen og det er lite feste å finne. Her kjente jeg at motet sviktet, det ble rett og slett for skummelt for meg, og vi hadde heller ikke klart å få med oss Basse opp dit. Hallgeir kom seg opp det første tauet men tok ikke sjangsen på tau nummer 2 pga at han fortsatt har nedsatt kraft i den ene armen etter nakkeoperasjonen.
Det var veldig tungt å gå ned igjen siden det er så bratt. Vi var veldig slitne i beina når vi kom ned til veien der Daniel kom å hentet oss.
Konklusjonen vår er at denne turen ikke passer for folk med høydeskrekk siden det er en del luftige partier. Men turen frem til foten av toppen vil nok passe for de fleste og man har en fantastisk utsikt også herifra.
Etter turen spiste vi middag på Christian Gaard, med kald drikke til og nydelig sjokoladekake til dessert.
Torsdag 1 juli: Kom Monica og Bjørn for å bo ombord med oss. Merete, Trygve, Hilde, Roar, Kristin og Bent Hugo kom også om ettermiddagen. De var fordelt på to båter og fikk havneplass like i nærheten av oss.
Det ble en livlig kveld men vi hadde heldigis vett til å legge oss noenlunde tidlig med tanke på at vi har to festivalkvelder foran oss.
Fredag 2 juli: Etter en god frokost bestemte Hallgeir og Bjørn seg for å gå en tur til Trandalssætra mens vi andre valgte å gå ut til Nes. Der hadde vi planer om å gå ned til naustene ved sjøen, men fikk beskjed om at det var privat område, så da måtte vi snu og gikk et stykke tilbake der det står et bord med benk. Her ble det pause med medbrakt musserende vin.
Fredagskvelden var det festival start klokka 19.00, men siden vi hadde det så gøy ombord i båtene ble vel klokka nærmere 20.00 før vi kom oss dit.
Kveldens artister var:
Anita Nordheim, Blues n`Groove Company.
Løsjakkene m/special guest Bent Patey.
Jørgen Sandvik, Permanene Vacation.
Pga restriksjonene var festivalen slutt klokka 00.00 men da var ikke vi klare til å avslutte festen. Det ble nachspiel ombord i «Fri Flyt» Hilde og Roar sin båt. Det ble allsang og full jubel når Frank Willy fra gruppa Vassendgutane kom en tur ombord. Vi holdt det gående til klokka 03.30 og det ble en kjempemorsom fest.
Lørdag 3 juli: Det var en noe redusert gjeng som våknet til nok en strålende dag, men etter en god frokost kom det seg betraktelig og når vi hadde sittet en stund å svettet i sola, bestemte vi oss for å gå ut på motsatt side av Trandal for å bade. Det er en veldig hyggelig dame som bor og eier der og vi var hjertelig velkommen til å bruke badeplassen hennes.
Denne kvelden startet festivalen klokka 18.00 og kveldens artister var:
Løsjakkene varmet opp.
The Norwegian Soulband
Tora
Sunnmøre Baarelag
Lørdag kveld tok vi det litt roligere siden vi var slitne etter fredag, så da la vi oss når festivalen var slutt, det var fornuftig med tanke på hjemturen på søndag. Vi hadde noen herlige dager på Trandal som ble avsluttet med en kjempe flott festival sammen med gode venner. Mye latter, sang, prating og god stemning. Og når det hele ble toppet med et fantastisk sommervær så kunne vi ikke bedt om mer.
Lørdag 26 juni tok vi med oss Ida, den mellomste datteren til Hallgeir og hennes samboer Janne, på båttur for å se på Slinningsbålet.
Slinningsbålet har lange tradisjoner og i 2016 kom det med i Guinnes Rekordbok, det var da 47,396 meter høyt og verdens høyeste bål.
Årets bål var på ca 38 meter. 15-20 ungdommer i alderen 12-19 år har stått på fra 1 mai for å bygge det. De har holdt på fra klokka 6 om morgenen til klokka 12 på natta.
Båltenningen foregår alltid lørdag etter Sankt Hans ( 23 juni ), og det er et fantastisk syn når bålet er i full fyr. I fjor og i år hadde de i tillegg et spektakulært fyrverkeri, som startet rett etter at bålet ble tent, ca klokka 21.00
Fredag 21 mai var vi klare for en langhelg i forbindelse med pinsefeiringen, turen gikk til Bud. Dette er et gammelt fiskevær som ligger helt nord i Romsdalen rett før den beryktede Hustadvika. Rett ved gjestehavna ligger resturanten «Bryggjen i Bud», den har vi besøkt flere ganger tidligere. De er mest kjent for sine innholdsrike buffeer og sjømat. Rett overfor resturanten ligger Ergon Kystfort, dette er et krigshistorisk museeum fra andre verdenskrig.
Nærmeste by er Molde, 18 NM fra Bud.
Vi hadde avtalt med Kristin og Bent Hugo som kom med bobil. I stedet for å legge oss i gjestehavna ville vi ligge i småbåthavna nær bobilparkeringen, vi tok da kontakt med en av dem som sitter i styret for småbåtforeningen for å høre om det gikk an å få legge båten der. Det var ingen problem, vi fikk låne hans plass og betalte det samme som de med bobil. 200 kroner døgnet med strøm. Kristin og Bent Hugo parkerte på kaia, hundre meter å gå fra båten.
Det var en del vind på fredag men det gikk greit å komme seg inn i båsen, der lå fortøyningstauene klare. Turen til Bud fra Ellingsøya tar i underkant av 2 timer, vinden var oppe i en nordlig liten kuling med krappe vindbårer etter Lepsøyrevet og til vi kom i ly av Dryna. Vi valgte å gå på innsiden av Dryna på grunn av vinden og gikk nord til Bud via Julsundet.
Det var lettskyetog fint vær så vi satt en stund utenfor bobilen til Kristin og Bent Hugo, men siden det var en del vind ble det fort kaldt når sola forsvant, vi fortsatte da kvelden ombord i Carpe Diem. Det er lenge siden vi har vært sammen med dem så det ble en munter og koselig kveld.
Lørdag 22 mai:
Det var nydelig vær når vi våknet og vi hadde avtalt å gå tur langs Kyststien. Vi gikk fra havna og over hovedveien til parkeringsplassen for Kyststien, deretter fulgte vi skiltene. Dette er den nordligste starten på Kyststien og den går sørover til den ender opp i sentrum av Bud, så fortsetter den i fjøra på innsiden og ender opp i campingplassen som ligger tett ved småbåthavna.
Turen går på en god sti, det er grusvei og noe asfalt. Underveis kommer man til en flott grillhytte og til Ergon Kystfort
Vi hadde en flott tur selv om vi ble overrasket av en skikkelig regnbyge underveis og var temmelig gjennomvåte når vi kom tilbake til båten.
Vi var innom butikken og fikk handlet litt. Det er 2 butikker på Bud,en Coop og en Bunnpris som ligger like ved hverandre. Det er en kort vei både fra småbåthavna og gjestehavna.
Om kvelden grillet vi utenfor bobilen, det var fortsatt en del vind men sol og fint vær.
Senere på kvelden gikk vi ombord i Carpe Diem for å se Eurovision Song Contest. Norge deltok i år med artisen Tix og sangen Fallen Angel, det var litt delte meninger i gruppa om hvor bra dette kunne gå.
Jeg hadde god tro, jeg liker både sangen og mannen men dessverre så kom vi bare på en skuffende 18 plass.
Det ble en livlig kveld og vi lot ikke det skuffende resultatet ødelegge humøret.
Søndag 23 mai:
Det var fint vær denne dagen også og vi gikk tur til fjellet Gulberget som er på drøye 160 moh. Selv med en beskjeden høyde er det en nydelig utsikt på toppen. Man starter på Kyststien men i stedet for å fortsette mot sjøen så er det etter noen hundre meter skiltet mot Gulberget. Det er litt bratt det første partiet, men så blir det slakt og fint opp mot toppene. Gulberplatået har flere små topper, men vi valgte å gå på de 2 høyeste og ned igjen samme vei.
Dette var en fin tur, opp til hovedtoppen med masta er det ganske bratt et lite stykke, men der er det kjetting til sikring. Vi grillet om ettermiddagen og siden det var mindre vind og fint vær satt vi ute til klokka 01.3o om natta.
Mandag 24 mai:
Etter en sen frokost og en tur på land for å ta avskjed med Kristin og Bent Hugo ryddet vi og pakket sammen for å så ta turen hjem. Det var en del tåke når vi startet men det gikk heldigvis fint og vi hadde en flott tur.
Vi hadde ei kjempe flott pinse i godt selskap, mye latter, gode samtaler og fine turer.
Søndag 16 mai var det regn og kaldt igjen, så her snur det fort. Vi seilte fra Longva til Lepsøya etter frokost. Vi ville feire 17 mai hos mamma som bor på Lepsøya.
På Lepsøya er det 2 hamner, på Kjerstad og på Lausund. Vi valgte å legge oss på Kjerstad, der koster det 150 kroner døgnet med strøm. Dette er en fin hamn med kort avstand til det meste.
Vi ble hentet i hamna av Palmar, og vi hadde ikke vært hos mamma så lenge før vi bestemte oss for å ta en tur å se på fremgangen med byggingen av Hamnaskjersundbrua, som er en del av Nordøyvegen.
Denne er de nå nesten ferdig med, bare noen meter igjen så kan vi gå over til Lauka, det blir en spesiell opplevelse som vi gleder oss til.
Å få Lepsøy landfast har det vært snakket om siden jeg var liten og mye lenger enn det, så det er ganske utrolig at det nå endelig er en realitet. Det er nok vanskelig å forstå hvor stort dette er for innbyggerne der ute, å få faslandsforbindelse etter i alle år å ha vært avhengig av ferge eller hurtigbåt.
Vi hadde en veldig fin 16 mai hos mamma med god mat og drikke og sosialt samvær, det var koselig som alltid.
17 mai:
17 mai er nasjonaldagen i Norge, det var da grunnloven ble skrevet i 1814 og dette er en dag vi nordmenn har et sterkt forhold til og markerer med en fridag der vi feirer med å flagge, parade, korpsmusikk og mange pynter seg med bunad. Denne dagen fikk vi strålende sol og det var fantastisk etter en kald og våt 16 mai.
På grunn av Corona restriksjoner kunne vi ikke ha parade som vi normalt har, så da ble det bilkortesje med brannbilen i front. Vi valgte å stå langs veien å vinke til bilene med norske flagg, det var mange biler med så det ble en flott kortesje.
Det er også vanlig å samles på 17 mai til folkefest, på Lepøya bruker det å være på samfunnshuset der det er underholdning og salg av mat og kaker.
I år ble dette digitalt så vi satt i stua hos mamma og så det på TV, det var forskjellige lokale innslag, loddsalg og konkurranser.
Etter at sendingen var ferdig klokka 18.00 var det på tide for oss å komme oss hjem. Det er bare en kort tur til hjemmehamn, den ble veldig fin i nydelig vær.
Fredag 15 mai våknet vi til fint vær og deilig temperatur. Vi hadde planlagt før vi dro hit at vi skulle på fjelltur denne dagen, og da var det Skulen, fjellet på Longva som er 492 m.o.h som var målet.
Det er flere stier opp på fjellet, men vi valgte å gå stien fra Kvernhuselva på Longva som starter ved dagligvare butikken 1,3 km fra hamna. Vi fulgte stien til toppen av elva, der er det skiltet til Skulen og Stølshaugane. Begge stiene ender på toppen, men vi valgte å gå stien mot Stølshaugane. Dette er en fin sti i et myrlendt terreng som kan være vått, men denne dagen var det tørt og fint. Det er god utsikt hele veien opp til Skulen.
Det er ei veldig flott hytte på toppen av Skulen som heter Skulebua, her inne fra har man panoramautsikt i alle himmelretninger. Og en ser ut i havhorisonten og fjellrekkene på fastlandet. Det henger bilder av alle de meste kjente fjelltoppene innen synsvidde, og det er ikke få.
Inne i hytta er det også benker og griller man kan benytte.
Vi valgte å gå ned igjen på Rogne som er ca. 2 km fra hamna. Det var litt brattere denne veien og litt våtere, men veldig fint. Når vi kom ned så var det deilig å få gå et stykke på flat vei etter å ha gått så mye i terreng.
Dette var en kjempe fin tur som vi gjerne tar igjen, det er ganske bratt i starten men så får man et langt parti som er slakt og fint før det blir litt brattere igjen på slutten. Denne turen vil vi absoutt anbefale.
Vi hadde en flott ettermiddag og kveld i båten med soling på akterdekk og grilling, en helt topp dag.
Kristi Himmelfartsdag, 13 mai, brukte vi på å forberede båten til tur i helga. Jeg fikk vasket skikkelig ned tak, vegger og inne i alle skap. Jeg behandlet også flatene med Jo-Ni som jeg har skrevet om tidligere, den gir en flott glans i treverket.
Jeg var på Princess og shoppet forleden dag og der hadde de 50% på alt av krepp sengetøy. Jeg fant et sommerlig og fint et som jeg syntes passet godt ombord.
Hallgeir fikk polert ferdig den andre siden av overbygget samt bak på hekken og på dekk, så nå er båten klar for sesongen.
Jeg var på jobb på fredag, så etter at vi var ferdig med forberedelsene på torsdag overnattet vi ombord og jeg dro på jobb fra Ellingsøya. Når jeg var ferdig på jobb satte vi kursen for Longva.
«Longva:«
Longva ligger nord for Haramsøya og har broforbindelse dit. Fra Ålesund er det 12,5 nautiske mil til havna på Longva.
I dag er det ikke fastlandsforbindelse, man må ta ferge, hurtigbåt eller egen båt, men Longva er en del av Nordøyvegen:
Nordøyvegen er et veisamband under bygging som vil gi fastlandsforbindelse til Nordøyene i Ålesund kommune (tidligere Haram og Sandøy kommune) ytterst i Møre og Romsdal.
Oppstart av byggingen var i 2019.[2] Det planlegges ferdig i 2022. ( opplysninger hentet fra Wikipedia. )
Flere namn er i bruk på denne øya – Flemsøy, Skuløy og Longva.
Navnet Flemsøy kommer fra en gård som het Flem.
Skuløy har sitt opphav fra fjellet på øya som heter Skulen.
Longva består av bygdene Flem, Longva, Rogne og Nogva.
Under en bitter navnestrid på 1920-tallet kranglet de to sidene på øya om postadressen skulle være Flemsøy eller Skuløy. Stemmelister og underskriftskampanje splitta øyfolket i to.
Språkforskerne Didrik Arup Seip, Gustav Indrebø og Magnus Olsen konkluderte alle med at begge navna var gamle. Til slutt ble kompromisset Longva foreslått og postadressen ble Longva. ( opplysninger hentet fra NRK)
Øya har et «omfang» på 14,3 km2 og et innbyggertall på 500 pr. 1. januar 2016.
Vi seilte fra Ellingsøya i sakte fart og fint vær. Da vi nærmet oss Lepsøyrevet fikk vi frisk bris fra nord, så da valgte vi å øke farten og kjørte i marsjfart til Longva.
Vi fortøyde på Longva småbåtlag gjestehavn, her er det ei solid betongbrygge med god tilgang til strøm og vann. Det koster 100 kroner uten strøm og 15o kroner med strøm pr. døgn. Det er 1,3 km til butikken, en fin liten gå tur fra havna. Det er også gjestehavn på Flem.
Vi koste oss med reker og tilbehør og siden det er 17 mai på mandag så måtte vi pynte litt med norske flagg, det er jo tross alt nasjonaldagen vår.
På Skjærtorsdag tok vi turen til Trandal, de hadde i utgangspunktet mange planer for påsken med både DJ og trubadur på Christian Gaard, men på grunn av de nye restriksjonene så de seg nødt til å holde stengt.
Det var veldig synd at de mistet enda en påske der inne, så vi får virkelig håpe at verden er mer tilbake til det normale til sommeren. Slik at vi igjen kan nyte Trandalen på sitt beste med god service, fantastisk personale og masse glade gjester.
Nå var vi der helt alene første dagen, men det kom et par båter til etterhvert.
Det er søsknene Daniel og Lenita Storeide som i dag har tatt over ansvaret for Christian Gaard Bygdetun. De har store planer og mener at Trandal er Paradis på jord.
Sammen med resten av storfamilien driver de Christian Gaard som ble bygd opp og gjort viden kjent av faren Frank Storeide.
Frank så på dette som sitt livsverk men gikk dessverre bort av kreft i 2010.
For fem år siden var det 7 innbyggere på Trandal nå er det oppe i 16 hvor 6 er barn. Daniel har ansvaret for all transport til lege, barnehage og skole i Hjørundfjorden, han har i tillegg mange skyssbåtoppdrag.
For å komme til Trandal må du ha båt eller ta ferge, det er ingen veiforbindelse. Dette er vel nettopp noe av det som gjør plassen så unik. Atmosfæren her er helt spesiell, man føler at skuldrene senker seg med en gang man går i land her.
Vi kom som sagt inn på Skjærtorsdag og var bare en liten tur på land for å lufte Basse og strekke på beina, det var surt og kaldt ute. Påskeværet var ikke mye å skryte av, men vi koste oss i båten om kvelden med krim på tv og reker.
Langfredag gikk vi en tur ut til Nes, det regnet heldigvis ikke men temperaturen var ikke mye å skryte av.
Det første som møter båtfolket når en legger til kai på Trandal er molosteinen med inskripsjonen: «Reist til ære for dei som bygde landet – reist til mishag for dei som prøver å rive ned. «
Planen vår var å være her til mandag men når vi sjekket værmeldingen på lørdag meldte de både kuling, storm og store mengder med regn, så da bestemte vi oss for å dra hjem. Vi gleder oss stort til mange flere flotte opplevelser her på denne fantastiske plassen.
Før vi dro hjem gikk vi en liten tur ut til den ene enden av Trandal.