I år er det endelig normale tilstander igjen etter 2 år med Corona restriksjoner og vi regnet med at det kom til å bli mye folk på Trandalbluesen og kanskje trangt om plassen i båthavna.
Vi valgte derfor å ta ut 3 dager med ferie og reiste inn til Trandal tirsdag 28 juni etter jobb.
Jeg mønstret også denne gangen ombord i Ålesund, det er så greit å gå rett fra jobb og ombord i Carpe Diem. Basse og jeg koste oss på turen innover til Trandal
Vi fikk en fin tur innover, det var overskyet og ikke vind. Det var noen få båter i havna når vi kom og vi fikk en bra plass inntil brygga.
Det var ikke så mange båter her enda.
Jeg kjøpte med meg nydelig sushi fra Fisketorget i Ålesund som vi koste oss med når vi var vel i havn.
Nam, sushi er alltid godt.
Etter maten gikk vi en tur på land for å lufte Basse, det ble en fin kveld, solen kom også frem etterhvert, deilig.
Siden vi ikke skal ha hovedferien før i August i år, passer det bra å ha en liten miniferie nå, og når det i tillegg er meldt strålende vær de nærmeste dagene så kan det ikke bli bedre.
Onsdag 29 juni: Våknet vi til strålende sol og etter en god frokost bestemte vi oss får å gå en tur opp på Sætra. Det ble en varm og fin tur, det var utrolig deilig med en skikkelig sommerdag etter at vi har hatt mye regn den siste tida.
Også denne gangen gikk vi deler av veien på stien. Det er utrolig vakkert i Trandalen, og vi blir aldri lei av å dra hit. Basse syntes at det var deilig å kjøle seg ned i varmen. Etter turen var det nok en gang tid for forfriskninger på Christian Gaard. Basse var varm etter turen så da fikk han på seg kjølevesten slik at han kunne være ute sammen med oss, den fungerer fint og det ser ut som at han synest det er godt å få avkjølt seg.
Vi satt ute til klokka 22.00 om kvelden og koste oss i deilig sommertemperatur, det gjorde virkelig godt å få en smak av sommer nå.
Det ble en nydelig kveld og en flott solnedgang. Det kom en god del båter på onsdag, vi var heldige og fikk forhalt oss helt bak i kroken på havna.
Torsdag 30 juni var været like fint og det var enda varmere enn dagen før. Vi gikk derfor bare en liten tur ut til den korteste enden av Trandal. Hallgeir ville gjerne teste det nye fridykker utstyret sitt og jeg koste meg på flybridge med en god bok.
Hallgeir var fornøyd med å få testet dykker utsyret.
Om ettermiddagen kom Hilde, Roar, Kristin og Bent Hugo. Det var lenge siden vi hadde sett hverandre så gjensynsgleden var stor.
Da er også «Fri Flyt» på plass i havna. Hilde nyter livet. Hyggelig å møtes igjen. Basse syntes også at det var stas med besøk.
Fredag 1 juli og været var like flott 😎 Vi tok det med ro om formiddagen og ventet på at Merete og Trygve skulle komme, slik at vi fikk tatt vår tradisjonelle tur med musserende i sekken.
Denne gangen valgte vi å gå utover stien mot Nes men vi gikk ned til sjøen ved hyttefeltet i stedet for å gå helt ut. Her er det flott kai og også veldig greit å bade så flere av oss ble fristet til å ta oss et forfriskende bad i varmen.
En glad gjeng er klare for Trandalblues. Basse liker ikke smellingen fra korkene. Det var herlig med et bad.Badenymfene – jeg, Kristin og Hilde. Hallgeir griller flintsteik til middag. Det smakte nydelig.
Vi hadde et lite forspill ombord i «Fri Flyt» før vi tok turen opp på Christian Gaard for å nyte god musikk og få testet dansefoten.
Damene er klare for en festlig aften. God stemning. Soft City var veldig bra og laget god stemning. Kyla Brox var helt rå! Kyla Brox og Bent Hugo. Paulo Mendonca var også kjempebra. Veldig gøy å få svinge seg igjen, det blir alt for sjelden.
Lørdag 3 juli var det overskyet men fortsatt fin temperatur, denne dagen ble det lite tur aktivitet, vi varmet opp med musserende ombord i «Fri Flyt» i stedet.
Kristin hadde bakt snickers kake som hun hadde med seg, så den koste vi oss med etter middag.
Nydelig snickers kake. For en luksus – Hilde sminker meg. Southern Avenye leverte et forrykende show. Vidar Busk & His True Believers, kjempe bra.
Dette var en flott miniferie med strålende vær mesteparten av tiden. Tur, bading, sosialt samvær, gode venner, dansing og gode musikk opplevelser.
Endelig var det langhelg igjen og pinse, vi tok oss en feriedag på fredag slik at vi fikk ekstra lang fri, deilig 😊
Vi ba med oss mamma og Palmar på pinsetur og etter å ha fulgt nøye med på værmeldingene fant vi ut at det beste valget denne helga ble Hjørungfjorden.
Torsdag 2 juni kom de tre til Ålesund og hentet meg etter jobb. Mamma og Palmar mønstret på i hjemmehavn, men for å komme oss fortere avgårde bestemte vi oss for at jeg kunne mønstre på i byen.
Carpe Diem på vei til kai i Ålesund for å hente meg. Endelig langfri og båttur 😊Basse og mamma koser seg.
Vi bestemte oss for å ta turen til Øye på torsdag, og fikk en fin tur innover i lett regn men nesten ikke vind. Det var god plass på kaia når vi kom. Her er det billig å være, 140 kroner døgnet med strøm. Det er toalett, dusj og vaskemaskin på land. Dusj koster 20 kroner for 8 minutter men vaskemaskin er gratis.
Det var god plass ved kaia når vi kom. Vi koste oss med reker og hvitvin når vi kom frem.
Det var fotballkamp om kvelden så mamma og jeg tok oss en tur på land med Basse mens Hallgeir og Palmar koste seg med kamp. Det regnet noe voldsomt så vi gikk ikke så langt før vi snudde ned igjen og slappet av på akterdekk med ankerdram og hyggelig prat.
Det smakted deilig med Lapponia ( multelikør ) til ankerdram.
Fredag regnet det når vi stod opp men det ble heldigvis opplett ganske snart og vi bestemte oss for å gå en tur oppover i dalen til Lygnstøylsvatnet.
Denne turen går på asfalt hele veien og er på litt over 11 km tur/retur.
På veien går man forb Union Hotell Øye som nå er nyrestaurert og utvidet med flere påbygg, vi stoppet der for å ta en kikk, det har blitt utrolig flott.
Det er vledig fint ved havna med grøntområde og benker og bord. Union hotell Øye.Her ser man restene av hustuftene under vannet.
Lygnstøylvatnet er en innsjø i Norangsdalen i Ørsta kommune i Møre og Romsdal. Lygnstøylvatnet ble dannet i 1908, da et steinras stengte Norangselva og oversvømte ei seter og en liten skog. I rolig vær kan man se rester av hustuftene gjennom vannflaten. Wikipedia
Nei, det er ikke jeg som dykker. Jeg tok bare bildet av plakaten 😁
Det er veldig fint på Øye og nå så tidlig på året var det utrolig grønt og frodig, det var idyllisk å gå oppover i dalen å kjenne blomsterluktene og høre på fuglekvitteret.
Når vi kom ned igjen til båten var det på tide med lunsj før vi kastet loss og tok turen til Trandal. .
Karene koser seg med lunsj.
Vi trodde det kom til å være mye båter i Trandal i pinsa men der tok vi feil, det var bare en båt der fra før når vi kom, så også her var det god plass.
Etter å ha slappet av noen timer og fått i oss middagen tok vi oss en tur opp på Christian Gaard, der var vi helt alene i gamlestua, men vi koste oss likevel.
Det smakte godt med et glass hvitvin på Christian Gaard.
Lørdag var været mye bedre og vi bestemte oss for å ta turen til Sætra, dette er en tur vi har gått mange ganger før men det er like fint hver gang og siden det er en jevn stigning hele veien blir det en bra trim tur også.
Det kom litt flere båter etterhvert.De er tunge disse motbakkene….Vi passer alltid på å fylle vannflaska på veien, Trandalsvannet smaker helt fantastisk.En liten pause på veien opp.Blide folk på vei ned igjen.
Når vi kom ned igjen bestemte vi oss for å ta middagen på Christian Gaard, de serverte kun hjorteburger denne dagen men det smakte nydelig. Mens vi ventet på middagen koste vi oss på verandaen i sola, men når maten kom var sola borte så vi valgte å spise inne.
Jeg koser meg i hengekøya. Mamma er klar for en forfriskning etter turen. GJett om det smakte.Hjorteburgeren smakte nydelig.
Om kvelden slappet vi av og koste oss i båten med quiz og spill.
Spilletid.
Søndag var det sol og blå himmel og vi tok turen ut til begge endene av Trandal.
På vei ut til Nes.Det er mye vann i fossene nå siden det har vært en god del nedbør i vår. Det smakte godt med en is på Christian Gaard etter turen.
Om kvelden var det fotball kamp igjen så da tok mamma, Basse og jeg oss en tur opp på Christian Gaard og satt ute på verandaen en stund under varmelampen, det var kun et par til der, så det var en fredelig kveld.
Stille og fredelig denne helga, men vi skal tilbake på Trandalbluesen og da blir det nok noe helt annet. Det ble en nydelig solnedgang om kvelden.Geitene koser seg. Endelig kom geitene nær nok til at vi fikk hilse på dem.
Mandag var det tid for hjemreise etter ei herlig langhelg, vi har virkelig fått slappet av og ladet batteriene.
Denne dagen var det strålende sol og vi bestemte oss for å ta hjemturen på fly bridge, det var kald vind men med nok klær så gikk det fint og vi hadde en flott tur.
En nydelig dag. Ålesund.Basse koser seg på fanget til mamma.
Torsdag 30 September flyttet vi ombord i båten slik at vi kunne dra rett på tur etter jobb på fredag.
Vi synest dette forlenger båthelgen og det blir mye mindre stress den dagen vi skal dra.
Det ble en nydelig kveld i hjemmehavn.. Det var fantastisk å våkne til synet av denne himmelen på fredag.
Det ble en fin tur inn til Urke på fredag med fint vær i begynnelse men det ble en del regn etterhvert.
Vi fikk en del regn på slutten av turen.
Det var god plass i havna denne kvelden, det lå bare en seilbåt der da vi kom.
Vi fikk en fin plass rett ved Urke Fjordsauna.
Det ble en fin fredagskveld ombord, vi gikk tidlig til køys for vi ville starte tidlig på fjellturen på lørdag, planen var å gå på fjellet «Saksa».
Lørdag var vi tidlig oppe og klare for en fjelltur i nydelig høstvær.
Saksa er en del av Sunnmørsalpene og er 1073 m.o.h. Når vi starter turen fra havna får vi gå alle høydemeterene.
Parkeringsplassen der stien starter er rett ved den lokale daglivare butikken og den er godt skiltet.
Første del av turen går på en skogsti før man starter på oppstigningen til Bentebu, denne delen er ganske bratt.
Etter Bentebu flater stien ut et stykke før den igjen stiger litt brattere oppover i terrenget mot foten av selve toppen.
Herfra går stien svært bratt oppover steinura. I noen av partiene oppover er det sherpatrapper, men for det meste går stien i steinur og steinete sti.
Vi nærmer oss toppen av Saksa.
Stien er ikke luftig eller krevende men det er et lite parti hvor det er lagt ut kjetting til hjelp, denne kan man fint klare seg uten.
Hallgeir og Basse forserer området med kjetting, her måtte Basse få litt hjelp.
Vi har drømt om å gå på Saksa i flere år, og har vært godt på vei flere ganger, men Hallgeir er plaget med et kne og har derfor ikke klart det, men i dag gikk det bra og det var en fantastisk flott tur.
Utsikten fra toppen er spektakulær og virkelig verdt å slite litt for.
En helt fantastisk utsikt fra Saksa.
Det var en ganske kald vind på toppen så vi startet turen ned igjen raskt. Siden stien er såpass bratt, ble vi veldig slitne i beina på vei ned, det var derfor godt å ta en liten stopp på Bentebu, den flotte gapahuken de har laget her på Urke.
Jeg nyter utsikten fra Bentebu.
Når vi kom ned igjen i havna bestemte vi oss for å leie Urke Fjordsauna, dette er et nytt tilbud siden sist vi var her inne.
Man leier den for 2 timer og 40 minutt, de 40 minuttene er beregnet til å fyre opp, noe man gjør selv.
Hallgeir har fått fyr på ovnen, dette skal bli deilig. Det var godt å kjøle seg ned av og til. Jeg nyter utsiketn og en kald cider.
Det ble godt og varmt i saunaen og vi måtte ut å dyppe oss i sjøen, det var utrolig deilig med sauna etter den flotte fjellturen.
Vi avsluttet lørdaksvelden med en god flaske rød vin.
Søndag våknet vi til regn og skal snart begi oss på hjemvei, dette var ei herlig helg og vår første tur til Urke denne sesongen. Det var litt synd at kaihuset ikke var åpent, vi håper det har tenkt å forsette driften der fremover, det er trist om dette tilbudet forsvinner..
Tirsdag 29 juni tok vi turen til Trandal om ettermiddagen, Hallgeir er fortsatt sykemeldt og jeg tok ut 3 dager med ferie, slik at vi skulle være sikre på få en fin plass i havna. Og i tillegg planla vi å få oss en fjelltur til Trandalshatten før Trandal blues festival startet fredag ettermiddag.
På grunn av Corona ble det ikke Trandal blues i fjor, men siden det nå ble lettelse i tiltakene kunne den nok en gang bli arrangert. Denne gangen med bare norske artister og kraftig nedskalert med bare 300 biletter pr.kveld. Det er ganske stor forskjell på publikumsrekorden på 1800 personer!
Det er foreløpig god plass i havna.
Det var mye hyggelige folk på plass i havna allerede når vi kom, men flere av disse skulle dra på torsdag. Vi hadde en rolig kveld siden vi skulle på Trandalshatten dagen etter.
Trandalshatten onsdag 30 juni:
Vi har i flere år snakket om at vi må få tatt turen opp på Trandalshatten, den er 1220 m.o.h men vi bestemte oss for å få skyss oppover i dalen for å forkorte turen noe. Vi var så heldige at en hyggelig båtnabo fra Sykkylven hadde søsteren og svogeren sin boende på Trandal, så han fikk låne bilen deres å kjørte oss opp.
Komforten var så som så, men det var veldig greit å slippe å gå de 40 minuttene det tar før man kan starte på selve fjellturen.
Stien starter i en av svingene på vei opp mot Trandalssætra. Det går flatt innover et lite stykke før stien svinger rett opp mot egga gjennom et bratt og skogkledt terreng.
På vei opp igjennom skogen, det var tørt og fint i stien.
Når man kommer opp på eggen blir det mindre bratt et stykke, der kommer man til et lite tjern. Det er for skittent for oss å drikke av men Basse kunne drikke der, noe som gjorde godt for han på denne varme dagen.
Det er en fin sti bortover eggen og en fantastisk utsikt. Vi nærmer oss Trandalshatten.
Etter hvert som vi nærmer oss Trandalshatten blir det brattere og brattere, til vi står under stupet av toppen. Da svinger stien til venstre og traverserer under toppen til motsatt side, hvor stien krysser i svært bratt terreng det siste stykket opp mot toppen.
Det er temmelig bratt og mye løsgrus noe jeg ikke liker så godt å gå i.Her er vi på det siste stykket før toppen.
Ca 15 meter fra toppen er det lagt ut 2 tau, der er det svært luftig og man må ta et stort steg for å komme seg fra det ene tauet til det andre. Man må da lene seg inn mot fjellveggen og det er lite feste å finne. Her kjente jeg at motet sviktet, det ble rett og slett for skummelt for meg, og vi hadde heller ikke klart å få med oss Basse opp dit. Hallgeir kom seg opp det første tauet men tok ikke sjangsen på tau nummer 2 pga at han fortsatt har nedsatt kraft i den ene armen etter nakkeoperasjonen.
Det var veldig tungt å gå ned igjen siden det er så bratt. Vi var veldig slitne i beina når vi kom ned til veien der Daniel kom å hentet oss.
Her er Hallgeir på vei ned igjen i det første tauet.Vi er uansett godt fornøyde med å ha kommet oss så langt, en flott tur med en helt fantastisk utsikt.
Konklusjonen vår er at denne turen ikke passer for folk med høydeskrekk siden det er en del luftige partier. Men turen frem til foten av toppen vil nok passe for de fleste og man har en fantastisk utsikt også herifra.
Etter turen spiste vi middag på Christian Gaard, med kald drikke til og nydelig sjokoladekake til dessert.
Det smakte fanastisk med en kald cider i varmen.Inngangen til Christian Gaard.
Torsdag 1 juli: Kom Monica og Bjørn for å bo ombord med oss. Merete, Trygve, Hilde, Roar, Kristin og Bent Hugo kom også om ettermiddagen. De var fordelt på to båter og fikk havneplass like i nærheten av oss.
Jeg måtte vaske litt før gjestene kom. Der det er hjerterom er det husrom ❤
Det ble en livlig kveld men vi hadde heldigis vett til å legge oss noenlunde tidlig med tanke på at vi har to festivalkvelder foran oss.
Fredag 2 juli: Etter en god frokost bestemte Hallgeir og Bjørn seg for å gå en tur til Trandalssætra mens vi andre valgte å gå ut til Nes. Der hadde vi planer om å gå ned til naustene ved sjøen, men fikk beskjed om at det var privat område, så da måtte vi snu og gikk et stykke tilbake der det står et bord med benk. Her ble det pause med medbrakt musserende vin.
Det var godt å avkjøle seg litt i varmen. Humøret er på topp.
Fredagskvelden var det festival start klokka 19.00, men siden vi hadde det så gøy ombord i båtene ble vel klokka nærmere 20.00 før vi kom oss dit.
Det kom en god del flere båter på torsdag og fredag men det var langt fra så fullt som det bruker å være under bluesen.
Kveldens artister var:
Anita Nordheim, Blues n`Groove Company.
Løsjakkene m/special guest Bent Patey.
Jørgen Sandvik, Permanene Vacation.
Anita Nordheim, Blues n`Groove Company var veldig flinke og de laget god stemning. Anita Nordheim, en veldig bra vokalist.Stemningen ble ikke mindre når det var Løsjakkene sin tur.Frank Willy Utgård er helt rå på gitar.Chris tok også turen inn på fredagskvelden med bobil. En nydelig kveld.
Pga restriksjonene var festivalen slutt klokka 00.00 men da var ikke vi klare til å avslutte festen. Det ble nachspiel ombord i «Fri Flyt» Hilde og Roar sin båt. Det ble allsang og full jubel når Frank Willy fra gruppa Vassendgutane kom en tur ombord. Vi holdt det gående til klokka 03.30 og det ble en kjempemorsom fest.
Lørdag 3 juli: Det var en noe redusert gjeng som våknet til nok en strålende dag, men etter en god frokost kom det seg betraktelig og når vi hadde sittet en stund å svettet i sola, bestemte vi oss for å gå ut på motsatt side av Trandal for å bade. Det er en veldig hyggelig dame som bor og eier der og vi var hjertelig velkommen til å bruke badeplassen hennes.
Det var utrolig deilig å bade, og vannet var ikke spesielt kaldt.
Denne kvelden startet festivalen klokka 18.00 og kveldens artister var:
Løsjakkene varmet opp.
The Norwegian Soulband
Tora
Sunnmøre Baarelag
The Norwegian Soulband med Kim Rune Hagen som vokalist.Kim Rune Hagen, fantastisk stemme! Utrolig deilig med festival, sol og sommer.ToraTora – god både på vokal og gitar.
Lørdag kveld tok vi det litt roligere siden vi var slitne etter fredag, så da la vi oss når festivalen var slutt, det var fornuftig med tanke på hjemturen på søndag. Vi hadde noen herlige dager på Trandal som ble avsluttet med en kjempe flott festival sammen med gode venner. Mye latter, sang, prating og god stemning. Og når det hele ble toppet med et fantastisk sommervær så kunne vi ikke bedt om mer.
Fredag 21 mai var vi klare for en langhelg i forbindelse med pinsefeiringen, turen gikk til Bud. Dette er et gammelt fiskevær som ligger helt nord i Romsdalen rett før den beryktede Hustadvika. Rett ved gjestehavna ligger resturanten «Bryggjen i Bud», den har vi besøkt flere ganger tidligere. De er mest kjent for sine innholdsrike buffeer og sjømat. Rett overfor resturanten ligger Ergon Kystfort, dette er et krigshistorisk museeum fra andre verdenskrig.
Nærmeste by er Molde, 18 NM fra Bud.
Vi hadde avtalt med Kristin og Bent Hugo som kom med bobil. I stedet for å legge oss i gjestehavna ville vi ligge i småbåthavna nær bobilparkeringen, vi tok da kontakt med en av dem som sitter i styret for småbåtforeningen for å høre om det gikk an å få legge båten der. Det var ingen problem, vi fikk låne hans plass og betalte det samme som de med bobil. 200 kroner døgnet med strøm. Kristin og Bent Hugo parkerte på kaia, hundre meter å gå fra båten.
Det var en del vind på fredag men det gikk greit å komme seg inn i båsen, der lå fortøyningstauene klare. Turen til Bud fra Ellingsøya tar i underkant av 2 timer, vinden var oppe i en nordlig liten kuling med krappe vindbårer etter Lepsøyrevet og til vi kom i ly av Dryna. Vi valgte å gå på innsiden av Dryna på grunn av vinden og gikk nord til Bud via Julsundet.
Det var lettskyetog fint vær så vi satt en stund utenfor bobilen til Kristin og Bent Hugo, men siden det var en del vind ble det fort kaldt når sola forsvant, vi fortsatte da kvelden ombord i Carpe Diem. Det er lenge siden vi har vært sammen med dem så det ble en munter og koselig kveld.
Lørdag 22 mai:
Det var nydelig vær når vi våknet og vi hadde avtalt å gå tur langs Kyststien. Vi gikk fra havna og over hovedveien til parkeringsplassen for Kyststien, deretter fulgte vi skiltene. Dette er den nordligste starten på Kyststien og den går sørover til den ender opp i sentrum av Bud, så fortsetter den i fjøra på innsiden og ender opp i campingplassen som ligger tett ved småbåthavna.
Turen går på en god sti, det er grusvei og noe asfalt. Underveis kommer man til en flott grillhytte og til Ergon Kystfort
En kjempe flott grillhytte.Inne i grillhytta.Utsikten fra Ergan kystfort.Her ser man ned til «Bryggjen i Bud» og gjestehavna.
Vi hadde en flott tur selv om vi ble overrasket av en skikkelig regnbyge underveis og var temmelig gjennomvåte når vi kom tilbake til båten.
Vi var innom butikken og fikk handlet litt. Det er 2 butikker på Bud,en Coop og en Bunnpris som ligger like ved hverandre. Det er en kort vei både fra småbåthavna og gjestehavna.
Om kvelden grillet vi utenfor bobilen, det var fortsatt en del vind men sol og fint vær.
Deilig å grille i sola.
Senere på kvelden gikk vi ombord i Carpe Diem for å se Eurovision Song Contest. Norge deltok i år med artisen Tix og sangen Fallen Angel, det var litt delte meninger i gruppa om hvor bra dette kunne gå.
Jeg hadde god tro, jeg liker både sangen og mannen men dessverre så kom vi bare på en skuffende 18 plass.
Heia Tix!
Det ble en livlig kveld og vi lot ikke det skuffende resultatet ødelegge humøret.
Søndag 23 mai:
Det var fint vær denne dagen også og vi gikk tur til fjellet Gulberget som er på drøye 160 moh. Selv med en beskjeden høyde er det en nydelig utsikt på toppen. Man starter på Kyststien men i stedet for å fortsette mot sjøen så er det etter noen hundre meter skiltet mot Gulberget. Det er litt bratt det første partiet, men så blir det slakt og fint opp mot toppene. Gulberplatået har flere små topper, men vi valgte å gå på de 2 høyeste og ned igjen samme vei.
Veldig fin utsikt.
Dette var en fin tur, opp til hovedtoppen med masta er det ganske bratt et lite stykke, men der er det kjetting til sikring. Vi grillet om ettermiddagen og siden det var mindre vind og fint vær satt vi ute til klokka 01.3o om natta.
Mandag 24 mai:
Etter en sen frokost og en tur på land for å ta avskjed med Kristin og Bent Hugo ryddet vi og pakket sammen for å så ta turen hjem. Det var en del tåke når vi startet men det gikk heldigvis fint og vi hadde en flott tur.
Vi hadde ei kjempe flott pinse i godt selskap, mye latter, gode samtaler og fine turer.
Søndag 16 mai var det regn og kaldt igjen, så her snur det fort. Vi seilte fra Longva til Lepsøya etter frokost. Vi ville feire 17 mai hos mamma som bor på Lepsøya.
På Lepsøya er det 2 hamner, på Kjerstad og på Lausund. Vi valgte å legge oss på Kjerstad, der koster det 150 kroner døgnet med strøm. Dette er en fin hamn med kort avstand til det meste.
Vi ble hentet i hamna av Palmar, og vi hadde ikke vært hos mamma så lenge før vi bestemte oss for å ta en tur å se på fremgangen med byggingen av Hamnaskjersundbrua, som er en del av Nordøyvegen.
Denne er de nå nesten ferdig med, bare noen meter igjen så kan vi gå over til Lauka, det blir en spesiell opplevelse som vi gleder oss til.
Her står de på å jobber, blide og hyggelige var de, og vi var mer enn velkommen til å komme bort å se.
Å få Lepsøy landfast har det vært snakket om siden jeg var liten og mye lenger enn det, så det er ganske utrolig at det nå endelig er en realitet. Det er nok vanskelig å forstå hvor stort dette er for innbyggerne der ute, å få faslandsforbindelse etter i alle år å ha vært avhengig av ferge eller hurtigbåt.
Vi hadde en veldig fin 16 mai hos mamma med god mat og drikke og sosialt samvær, det var koselig som alltid.
17 mai:
17 mai er nasjonaldagen i Norge, det var da grunnloven ble skrevet i 1814 og dette er en dag vi nordmenn har et sterkt forhold til og markerer med en fridag der vi feirer med å flagge, parade, korpsmusikk og mange pynter seg med bunad. Denne dagen fikk vi strålende sol og det var fantastisk etter en kald og våt 16 mai.
På grunn av Corona restriksjoner kunne vi ikke ha parade som vi normalt har, så da ble det bilkortesje med brannbilen i front. Vi valgte å stå langs veien å vinke til bilene med norske flagg, det var mange biler med så det ble en flott kortesje.
Brannbilen i front av bilkortesjen. Det var også med elekriske sparkesykler i kortesjen. Fint pyntede og glade barn.
Det er også vanlig å samles på 17 mai til folkefest, på Lepøya bruker det å være på samfunnshuset der det er underholdning og salg av mat og kaker.
I år ble dette digitalt så vi satt i stua hos mamma og så det på TV, det var forskjellige lokale innslag, loddsalg og konkurranser.
Hurra for 17 mai.Bordet er ferdig pyntet og vi er klar for middag.
Etter at sendingen var ferdig klokka 18.00 var det på tide for oss å komme oss hjem. Det er bare en kort tur til hjemmehamn, den ble veldig fin i nydelig vær.
Da er vi på vei hjem, vi er veldig fornøyde etter ei fin helg og en flott feiring av nasjonaldagen. På plass i hjemmehavn.
Fredag 15 mai våknet vi til fint vær og deilig temperatur. Vi hadde planlagt før vi dro hit at vi skulle på fjelltur denne dagen, og da var det Skulen, fjellet på Longva som er 492 m.o.h som var målet.
Det er flere stier opp på fjellet, men vi valgte å gå stien fra Kvernhuselva på Longva som starter ved dagligvare butikken 1,3 km fra hamna. Vi fulgte stien til toppen av elva, der er det skiltet til Skulen og Stølshaugane. Begge stiene ender på toppen, men vi valgte å gå stien mot Stølshaugane. Dette er en fin sti i et myrlendt terreng som kan være vått, men denne dagen var det tørt og fint. Det er god utsikt hele veien opp til Skulen.
Det er greit skiltet ved butikken. Det er lett å finne veien siden det er så godt skiltet. Vi hadde fin utsikt ned mot hamna og båten. Vi hadde en liten drikkepause på Stølshaugane. Toppen av fjellet. Her er vi nesten oppe. Utsikten er upåklagelig. Det var folksomt på toppen rundt hytta.
Det er ei veldig flott hytte på toppen av Skulen som heter Skulebua, her inne fra har man panoramautsikt i alle himmelretninger. Og en ser ut i havhorisonten og fjellrekkene på fastlandet. Det henger bilder av alle de meste kjente fjelltoppene innen synsvidde, og det er ikke få.
Inne i hytta er det også benker og griller man kan benytte.
Hallgeir studerer et av de flotte bildene inne i hytta. Det var veldig varmt denne dagen så Basse var glad for at det stod et kar med vann på toppen. Her ser vi Fjørtofta i bakgrunnen. Det er stupbratt ned fra kanten av toppen. Det har vært mye fint vær men kaldt denne våren, så når vi endelig fikk en dag med varme var det bare helt fantastisk. Det er så deilig å kunne gå på tur i shorts og T-skjorte. Her har vi begynt på nedturen.
Vi valgte å gå ned igjen på Rogne som er ca. 2 km fra hamna. Det var litt brattere denne veien og litt våtere, men veldig fint. Når vi kom ned så var det deilig å få gå et stykke på flat vei etter å ha gått så mye i terreng.
Det er et parti som er ganske bratt og med mye løsgrus, men det er ikke så langt. Det var en overflod av blomster på veien, her er kusymre. Og hvitveis. Det var veldig idyllisk å gå i gjennom skogen.
Dette var en kjempe fin tur som vi gjerne tar igjen, det er ganske bratt i starten men så får man et langt parti som er slakt og fint før det blir litt brattere igjen på slutten. Denne turen vil vi absoutt anbefale.
Det var utrolig deilig å få av seg skoene og legge beina høyt når vi kom ned igjen til båten, Basse syntes også det var godt å få slappe av da. Men Basse var ikke mer sliten enn at han hold utkikk og passet på hva som foregikk utenfor båten.
Vi hadde en flott ettermiddag og kveld i båten med soling på akterdekk og grilling, en helt topp dag.
Kristi Himmelfartsdag, 13 mai, brukte vi på å forberede båten til tur i helga. Jeg fikk vasket skikkelig ned tak, vegger og inne i alle skap. Jeg behandlet også flatene med Jo-Ni som jeg har skrevet om tidligere, den gir en flott glans i treverket.
Lugaren er nedvasket og nytt sengetøy er tatt på, blir godt å legge seg i kveld.
Jeg var på Princess og shoppet forleden dag og der hadde de 50% på alt av krepp sengetøy. Jeg fant et sommerlig og fint et som jeg syntes passet godt ombord.
Hallgeir fikk polert ferdig den andre siden av overbygget samt bak på hekken og på dekk, så nå er båten klar for sesongen.
Jeg var på jobb på fredag, så etter at vi var ferdig med forberedelsene på torsdag overnattet vi ombord og jeg dro på jobb fra Ellingsøya. Når jeg var ferdig på jobb satte vi kursen for Longva.
«Longva:«
Longva ligger nord for Haramsøya og har broforbindelse dit. Fra Ålesund er det 12,5 nautiske mil til havna på Longva.
I dag er det ikke fastlandsforbindelse, man må ta ferge, hurtigbåt eller egen båt, men Longva er en del av Nordøyvegen:
Nordøyvegen er et veisamband under bygging som vil gi fastlandsforbindelse til Nordøyene i Ålesund kommune (tidligere Haram og Sandøy kommune) ytterst i Møre og Romsdal.
Oppstart av byggingen var i 2019.[2] Det planlegges ferdig i 2022. ( opplysninger hentet fra Wikipedia. )
Flere namn er i bruk på denne øya – Flemsøy, Skuløy og Longva.
Navnet Flemsøy kommer fra en gård som het Flem.
Skuløy har sitt opphav fra fjellet på øya som heter Skulen.
Longva består av bygdene Flem, Longva, Rogne og Nogva.
Under en bitter navnestrid på 1920-tallet kranglet de to sidene på øya om postadressen skulle være Flemsøy eller Skuløy. Stemmelister og underskriftskampanje splitta øyfolket i to.
Språkforskerne Didrik Arup Seip, Gustav Indrebø og Magnus Olsen konkluderte alle med at begge navna var gamle. Til slutt ble kompromisset Longva foreslått og postadressen ble Longva. ( opplysninger hentet fra NRK)
Øya har et «omfang» på 14,3 km2 og et innbyggertall på 500 pr. 1. januar 2016.
Vi seilte fra Ellingsøya i sakte fart og fint vær. Da vi nærmet oss Lepsøyrevet fikk vi frisk bris fra nord, så da valgte vi å øke farten og kjørte i marsjfart til Longva.
Det er flott i havna her.
Vi fortøyde på Longva småbåtlag gjestehavn, her er det ei solid betongbrygge med god tilgang til strøm og vann. Det koster 100 kroner uten strøm og 15o kroner med strøm pr. døgn. Det er 1,3 km til butikken, en fin liten gå tur fra havna. Det er også gjestehavn på Flem.
Vi koste oss med reker og tilbehør og siden det er 17 mai på mandag så måtte vi pynte litt med norske flagg, det er jo tross alt nasjonaldagen vår.
På Skjærtorsdag tok vi turen til Trandal, de hadde i utgangspunktet mange planer for påsken med både DJ og trubadur på Christian Gaard, men på grunn av de nye restriksjonene så de seg nødt til å holde stengt.
Det var veldig synd at de mistet enda en påske der inne, så vi får virkelig håpe at verden er mer tilbake til det normale til sommeren. Slik at vi igjen kan nyte Trandalen på sitt beste med god service, fantastisk personale og masse glade gjester.
Nå var vi der helt alene første dagen, men det kom et par båter til etterhvert.
Det er søsknene Daniel og Lenita Storeide som i dag har tatt over ansvaret for Christian Gaard Bygdetun. De har store planer og mener at Trandal er Paradis på jord.
Sammen med resten av storfamilien driver de Christian Gaard som ble bygd opp og gjort viden kjent av faren Frank Storeide.
Frank så på dette som sitt livsverk men gikk dessverre bort av kreft i 2010.
For fem år siden var det 7 innbyggere på Trandal nå er det oppe i 16 hvor 6 er barn. Daniel har ansvaret for all transport til lege, barnehage og skole i Hjørundfjorden, han har i tillegg mange skyssbåtoppdrag.
For å komme til Trandal må du ha båt eller ta ferge, det er ingen veiforbindelse. Dette er vel nettopp noe av det som gjør plassen så unik. Atmosfæren her er helt spesiell, man føler at skuldrene senker seg med en gang man går i land her.
Vi kom som sagt inn på Skjærtorsdag og var bare en liten tur på land for å lufte Basse og strekke på beina, det var surt og kaldt ute. Påskeværet var ikke mye å skryte av, men vi koste oss i båten om kvelden med krim på tv og reker.
Det var regn og kaldt ute, men heldigvis varmt og godt inne. Det er viktig å ha med ei god krimbok, denne anbefales virkelig.
Langfredag gikk vi en tur ut til Nes, det regnet heldigvis ikke men temperaturen var ikke mye å skryte av.
Det blir godt å komme ombord igjen etter turen. Basse nyter båtlivet.
Det første som møter båtfolket når en legger til kai på Trandal er molosteinen med inskripsjonen: «Reist til ære for dei som bygde landet – reist til mishag for dei som prøver å rive ned. «
Veldig rart å se Christian Gaard så forlatt, normalt i påsken er det et yrende liv her. Scena og dansegulvet, her har vi hatt mye moro og vært med på mange både blues og country festivaler.
Planen vår var å være her til mandag men når vi sjekket værmeldingen på lørdag meldte de både kuling, storm og store mengder med regn, så da bestemte vi oss for å dra hjem. Vi gleder oss stort til mange flere flotte opplevelser her på denne fantastiske plassen.
Før vi dro hjem gikk vi en liten tur ut til den ene enden av Trandal.
Vi hadde en fin tur hjem, Basse koser seg på fanget til Hallgeir.
På lørdag var det ganske fint vær, så da bestemte vi oss for å ta en tur til Ålesund. Jeg skal jobbe til og med onsdag neste uke, så vi får ikke startet på påsketuren riktig enda. 🐤🐣
Det var lite båter i Ålesund denne helga, litt flere inne i selve Brosundet. Her ser man godt fjellstua og trappene i bakgrunnen.
Når vi kom til Ålesund bestemte vi oss for å gå en tur med en gang siden det skulle bli regn senere på dagen. Turen gikk nok en gang opp trappene til Fjellstua og ned igjen i Vannspringdalen. Dette er en fin liten runde, og om man holder et høyt tempo opp trappene så får man opp pulsen også.
Litt av de 418 trappetrinnene.Det er kjempe flott utsikt fra byrampen. Ålesund. Vi gikk en sti ned igjen som vi ikke har gått før, litt gjengrodd enkelte steder men det var fint å gå der.
Ålesund er i dag den byen i Norge som har den mest konsentrerte bebyggelsen av hus i Jugendstil.
Natten til 23. januar 1904 raste en forferdelig brann gjennom Ålesund, og i løpet av 16 timer brant 850 hus ned til grunnen, og 10.000 mennesker sto husløse igjen.
Etter Bybrannen sto det kun 230 hus igjen i Ålesund by, men etter en formidabel innsats fra lokalbefolkningen, tilreisende fra fjern og nær, og andre støttespillere var det meste av bykjernen gjenreist allerede i 1907.
De arkitektene som deltok i gjenoppbyggingen var unge, norske, og inspirerte av både nasjonalromantiske impulser så vel som datidens moderne byggestil i Europa; Jugendstilen. Bygningene er preget av tårn, spir og fantasifulle og fargerike ornamenter, og Ålesund er i dag viden kjent for sin unike arkitektur og har en særegen plass i norsk og internasjonal arkitekturhistorie.
Det er mange flotte detaljer å se på husene i byen.
Dessverre så blir det nok en begrenset påske på grunn av Covid-19. Etter å hatt lite smitte veldig lenge steg tallene ganske så kraftig og da ble det nedstengning og forbud mot servering av alkohol på resturanter og barer. Så med andre ord var det ikke så mye som skjedde i Ålesund i helga.
Det var lite folk å se i gågata.
Men vi må gjøre det beste ut av det og koser oss som alltid i båten . Det har vært lite båtliv så langt med oss i år, så nå var det veldig godt å være ombord igjen.
Pricilla, den hvite høna, har vært med oss på påsketur de siste 3 årene. I år syntes jeg det var på tide at hun fikk seg ei venninne. Så nå er Ursula også på plass. Det er koselig å pynte litt til påske.
Vi fikk hyggelig besøk av Hanne, søskenbarnet mitt, hun holdt oss med selskap om kvelden og koste seg med tapas sammen med oss.
Basse var overbegeistret over å få besøk av Hanne.
På søndag gikk vi en liten tur i sentrum og ut på Molja før vi satte kursen hjem. Vi passet på å fylle diesel sånn at alt er klart til påsketur.
Brosundet. Sildekona. Da er vi på vei hjem, nå gleder vi oss til påsketur.
